Orgelet.
Pappa sluttet å røyke engang på 60-tallet og sparte "røykepengene" hver uke til han kunne kjøpe husorgelet fra Westres orgelfabrikk.
Mange små og store har gledet seg over dette instrumentet, mest pappa som spilte med giktbrudne fingre til duettsang sammen med mamma.
Nomi, vår førstefødte, har lekt seg på orgelet siden hun var bittelita, og det medvirket vel til at hun ble pianist-Pianomi-. I sommer fraktet vi orgelet med oss til Lyngen i Troms hvor Nomi, med familieorkester,tryllet fram utrolig bra musikk på verandafest i en 50års feiring...
Nå skal det tjenestegjøre i misjonshuset, utlånt til vi får nytt instrument der.( så skal det flyttes heim når tilbygget på hovedhuset engang står ferdig...)
  Imorgen lyder Westres orgeltoner under palmesøndagens Gudstjeneste, håper organisten? er nostalgisk nok til å sette pris på det!